Hjelpemidler og velferdsteknologi overlapper, og ansvaret avhenger av formålet, tjenestene og hvor teknologien skal brukes. Trenger du støtte til å klare deg hjemme, kan løsningen være privat utstyr, kommunalt utlån eller hjelpemidler fra NAV. Behovet ditt må kartlegges før dere velger teknologi. Kommunen har ansvar både for kartleggingen, opplæringen og oppfølgingen etterpå.
Hva er forskjellen på hjelpemidler og velferdsteknologi?
Velferdsteknologi er tekniske løsninger som kan gjøre deg tryggere og mer selvstendig hjemme. Teknologien kan også gjøre det lettere å delta sosialt. En løsning kan være til hjelp for deg og samtidig gjøre oppfølgingen enklere for pårørende eller hjemmetjenesten.
Hjelpemidler og velferdsteknologi er ikke to atskilte grupper. En kalender med påminnelser eller en alarm som varsler om behov for hjelp, kan høre til begge. Når ansvaret skal avklares, har både formålet, tjenestene rundt og stedet der teknologien brukes, betydning. Det er altså ikke produktnavnet alene som avgjør hvem som har ansvar for å skaffe og drifte løsningen.
Vanlig hverdagsteknologi kan også være nyttig ved nedsatt funksjonsevne. I NAVs beskrivelse av ansvarsfordelingen er ordinære produkter som smarttelefoner, nettbrett og robotstøvsugere noe du må skaffe privat. NAV Hjelpemiddelsentral, som gir råd om tilrettelegging og låner ut hjelpemidler, kan likevel veilede deg om innstillinger og tilgjengelighetsfunksjoner. Du kan dermed få råd om hvordan du bruker teknologi som du eier selv.
Hvilket ansvar har kommunen for velferdsteknologi?
NAV beskriver kartlegging, opplæring og systematisk oppfølging som kommunens ansvar. Kommunen skal gjøre en funksjonsvurdering, altså undersøke hva du mestrer og hva du trenger støtte til. Også aktivitetene dine og omgivelsene der teknologien skal brukes, må kartlegges. Dette gir grunnlaget for å velge en løsning som passer behovet ditt.
Kommunen skal skaffe velferdsteknologiske hjelpemidler når de hører sammen med kommunale tjenester som det er fattet vedtak om. Det kan være hjemmetjenester eller en tjeneste der en trygghetssentral eller andre offentlig ansatte følger opp varsler. Ansvaret gjelder enten du bor hjemme eller på institusjon.
En trygghetsalarm koblet til kommunens tjenester er ett eksempel. Når alarmen utløses, har tjenesten som mottar den, rutiner for oppfølgingen. Elektroniske medisindispensere, fallsensorer og digitalt tilsyn er andre eksempler på velferdsteknologi som kan inngå i kommunens tilbud.
Enkelte kommuner har dessuten utlån av teknologi for sosial kontakt eller stimulering som ikke er koblet til kommunale tjenester. Det kan for eksempel være sosiale roboter eller løsninger som gjør videosamtaler enklere.
Hvilket ansvar har NAV for hjelpemidler og velferdsteknologi?
Har du varig nedsatt funksjonsevne, kan NAV Hjelpemiddelsentral låne ut hjelpemidler som skal gjøre deg mer selvstendig i hverdagen. Sentralen har også kompetanse på å tilpasse teknologi og omgivelser til personer med funksjonsnedsettelser. Den kan gi kommunen råd med utgangspunkt i kartleggingen av behovet ditt, også når andre enn NAV betaler for løsningen.
Innen velferdsteknologi omfatter utlånet blant annet hjelpemidler for beslutningsstøtte, varsling og betjening. Beslutningsstøtte kan hjelpe deg med å huske, få oversikt eller velge hva du skal gjøre. En elektronisk kalender kan for eksempel minne deg om avtaler. En alarm ved døra kan gi en påminnelse om at det er natt når døra åpnes.
Hjelpemidler for betjening lar deg styre utstyr eller funksjoner. Omgivelseskontroll er et slikt hjelpemiddel: Du kan for eksempel bruke et panel på rullestolen til å åpne en automatisk dør. For personer som hører dårlig, finnes også hjelpemidler som varsler gjennom lysblink eller vibrasjoner.
For varslingshjelpemidler har NAV en særskilt avgrensning. Utstyret skal brukes hjemme hos deg, og en pårørende i samme boenhet må både motta alarmen og utføre tjenestene. Dette skiller løsningen fra en alarm der kommunens ansatte tar imot varselet og følger det opp.
Utlån av hjelpemidler er en individuell rettighet etter folketrygdloven og innvilges etter søknad. Hjelpemidlene gis som varige lån, men NAV eier dem fortsatt. Når du slutter å bruke dem, skal de leveres tilbake til hjelpemiddelsentralen.
Hvem kan du kontakte for å få hjelp?
Du kan få hjelp og veiledning hos kommunens helse- og velferdstjeneste eller hos NAV Hjelpemiddelsentral i fylket ditt. NAV anbefaler å kontakte hjelpemiddelsentralen tidlig i prosessen når det trengs råd om velferdsteknologiske løsninger. Rådgivningen bygger på kartleggingen av funksjonen din, behovene dine og omgivelsene rundt deg.
Arbeidet kan kreve at flere deler av kommunen samarbeider. Både helsetjenester, skole og teknisk personell kan bli involvert. Skal teknologien sende varsler til andre enn deg, må oppfølgingen av varslene planlegges. Det må også gjøres etiske vurderinger og vurderinger etter aktuelt lovverk om personvern, overvåking og samtykkekompetanse, altså evnen til å gi samtykke.
Hjelpen handler ikke bare om å velge utstyr. Kommunen skal også sørge for at du får opplæring i å bruke hjelpemidlene, og følge deg opp systematisk. Kartleggingen, valget av teknologi og oppfølgingen hører dermed sammen.
